Mormors monster

 
Jeg har lenge syntes monsterbuksene er veldig tøffe, og bestilte derfor like godt en hos mamma. (Den hadde aldri blitt ferdig før vinteren var omme om jeg skulle strikket den selv.) Fargene er en kombinasjon som jeg synes er veldig tøff, eplegrønn og orange. Jeg har bestandig vært veldig glad i denne grønnfargen og sammen med orange ble den enda tøffere. Oppskriften fant jeg på bloggen til duBedåre. Garnet som er brukt er Rubin Superwash fra Sparkjøp, og pinnestørrelsen er 3,5. Og prinsessa selv er superfornøyd med den nye buksen fra mormor.

Varmende hals

Det begynner å bli kaldt i været, og derfor syntes jeg prinsessa trengte en hals under parkdressen. Frem fra garnlageret fisket jeg frem to nøster lilla Merino Extra Fine fra Drops, og i Nøstebarnboka fant jeg oppskriften på halsen. Pinner nr 3,5 fant jeg i et annet strikketøy, som jeg da måtte gjøre ferdig først. (Hvem skulle trodd at jeg klarte å holde meg til den planen?? :)) 

Frontstykket ble litt i største laget for min lille prinsesse, men jeg trøster meg med at den da varmer litt ekstra over brystet og at hun jo vil kunne ha den lenge. Nå har jeg en plan om å sy på navnet hennes over fronten, men jeg klarer ikke å bestemme meg for farge. Hvis det er noen som har tips til farger som stå fint til lilla tas de i mot med takk. Gjerne en litt knall farge som gjør halsen litt tøffere. 

Økologisk hals på et blunk

Etter ferdigstilling av noen litt mer tidkrevende prosjekter var det godt å lage noe som tok et par kveldstimer. Prosjektet var Hals på et blunk fra Pickles. Garnet som er brukt er en hespe L.O.O.Y økologisk ull fra Järbo i fargen mørk grå og ett nøste Fairytail fra Du Store Alpakka i fargen lys grå. Jeg synes fargekombinasjonen ble veldig spennende. Siden jeg ikke strikke med dobbelt garn og siden jeg bare hadde 80 cm rundpinne nr 15, la jeg opp 62 masker i stedet for 34 som Pickles anbefaler. Jeg synes derfor den ble litt løs, og tror det blir dobbelt garn neste gang. Men halsen er mye i bruk, for den er tykk og god  veldig myk.

 

Kjæresten har fått kjekkasgenser

Det begynner å bli kaldt her nord, og han som har ventet på genser en stund begynte å ymte frampå at det var på tide at den ble ferdig snart. Jeg har derfor fjort en liten innspurt på den, og i går kveld ble den ferdig. Jeg har brukt Abulita 3-tråds merino fra Pickles til denne i fargen gråpus, etter mottagerens eget ønske. Maskeantall tilsvarerer S, men lengden er XL. Dette siden min kjære er en heller lang og tynn variant. Jeg økte derfor litt flere ganger enn jeg skulle på armene for å få vidden på armene til å gå opp med vidden på armehullet. Oppskriften på genseren er fra Pickles det også, og nå er planen å lage en matchende barneversjon til prinsessen.

Luksus hespetre

Jeg har en venninne som driver en koselig butikk på Bakklandet i Trondheim, "Etter min morfar", en butikk som er vel verdt et besøk om du befinner deg i nærheten. Da jeg var innom tidligere nevnte jeg at jeg var interessert i å kjøpe et hespetre hvis hun kom over det. Jeg har jo handlet (litt mye...) fra Pickles i det siste, og garnet deres kommer ofte på hesper, så et hespetre har vært på ønskelisten bæde fra min og samboeren sin side.

Plutselig fikk jeg en telefon, og mms, om at nå hadde hun fått inn et hespetre. På bildet hun sendte så jeg at dette overhodet ikke lignet på de hespetreene jeg har sett før, men siden det så ut som en morsom innretning (og at den ville ta seg pent ut på stuen, uansett hva den egentlig skulle brukes til) tok jeg turen og kjøpte den.

Jeg var imidlertid helt overbevist om at dette ikke var et hespetre, og gledet meg til å spørre mamma om hva dette egentlig skulle brukes til. Da gikk det plutselig gikk opp for meg hvordan dette kunne fungere som et hespetre, og på bildene ser dere hvordan hespene er satt på. Størrelsen på hespene kan variere fordi de øverste "tromlene" kan justeres i høyden. I tillegg er det plass til hele fire nøster! Det er jo genialt siden jeg ofte nøster opp hespene dobbelt for å slippe to nøster når jeg strikker med dobbel tråd.

Nå står hespene klare på hespetreet klar til nøsting, og jeg gleder meg til å sette i gang. Mamma er forresten forevist innretningen, og selv om hun heller aldri har sett noe lignende før er vi begge enige om at joda, dette er et hespetre.