Strikkeplagg i posten

Helt siden jeg så de første bildene av En liten julefinkjole fra Pickles, har jeg hatt denne på strikkelisten. Jeg  innså imidlertid raskt at jeg ikke rakker å strikke denne på en stund. Hva gjør man da, når strikkeproduksjonen er på et minimum og ønskelisten desto større? Jo, man maser seg til å få kjøpe andre sine ferdige strikkeprosjekt.

Da Lena med bloggen Lenas lykke og kjærlighet la ut blogginnlegget med kjolen som dessverre var blitt for liten til hennes lille datter, i akkurat de fargene jeg ønsket meg, skrev jeg en liten hilsen til henne og hintet om at jeg godt kunne tenke meg å kjøpe den. Lena tok kontakt og forslo at vi kunne bytte strikketøy, men siden min produksjon som nevnt er på et minimum turde jeg ikke hive meg på den. Etter litt mailing frem og tilbake fant Lena likevel ut at jeg kunne få kjøpe kjolen (oh lykke!!), men som veldig mange strikkedamer forslo hun en veldig lav pris. Jeg ville jo gjerne ha kjolen, men siden jeg jo vet hvor mye vi faktisk legger ned i prosjektene våre kunne jeg ikke kjøpe til en så lav pris. Vi ble derfor enige om en litt høyere pris, garnprisen ganger tre.

Nå tror jeg muligens garnprisen ble en smule underdrevet fra Lena sin side, men kjolen ble i hvert fall betalt og i går mottok jeg pakke i posten. Og hvilken lykke!! Kjolen kom rett på, satt som et skudd, og ble foreviget og brukt som gåbortkjole senere på dagen. Kjolen er veldig jevnt og pent strikket, fargene er nydelige, knappene søte og perfekte og ikke minst kler tuppa mi kjolen veldig godt (sånn helt objektivt sett), så det er ingen tvil om at jeg fikk denne kjolen til en veldig billig penge. Og ikke nok med det, snille Lena hadde i tillegg sendt med enda mer enn det jeg strengt tatt skulle ha.
 

I pakken lå også to andre plagg, håndstrikket av Lena. En Lillestakken-kjole i utsøkte farger og en rosa Høstvest. Begge to utrolig fine. Jeg likte spesielt godt hvordan Lena hadde pyntet Lillestakken: En liten blomst med merkelappen til Lena som det ene kronbladet. Utrolig morsom ide.    

Nå sitter jeg her og er utrolig lykkelig fordi min lille jente har fått to så nydelige kjoler og vest. Hvordan i all verden skal jeg få gjort opp for dette da tro? En ting vet jeg i hvert fall sikkert: Lena (og mange andre strikkedamer tror jeg) setter en alt for liten verdi på strikketøyet sitt!