Mens vi venter på Mikro

Det var ikke bare ett pledd som ble påbegynt til Mini og aldri fullført, men to. Det første ble ferdig for litt siden og er skrevet om tidligere, Pledd i reprise. Det andre pleddet skulle være et dåpspledd til Mini, da hun fikk samme dåpsdag som Maxi, og de 20 minusgradene og den kalde steinkirken fra den gang fortsatt satt friskt i minne. Da det nærmet seg dåp fant jeg imidlertid ut at jeg enten kunne jeg få pleddet ferdig til den store dagen, eller faktisk se mine to små innimellom også. Siden dåpen skulle være i jula og en adventstid uten juleforberedelser virket litt vel trist valgte jeg det siste alternativet og er i ettertid fornøyd med det.

Pleddet ble derfor lagt vekk litt over halvferdig, men er nå plukket frem igjen og kanskje, kanskje blir det ferdig til dåpen til Mikro. Vi satser på dåp litt tidligere på vinteren denne gangen, men et fint pledd kan det vel være kjekt å ha uansett.

Pleddet strikkes først som et lite nøstebarnteppe for deretter å plukke opp masker på en langside i gangen og strikke disse i et slags havskummønster. Til sist strikker man så en blondekant hele veien rundt på alle langsidene til slutt. Til sammen 140 spisser! For å bryte opp litt monotonien med å strikke borden rundt har jeg valgt å strikke på denne etter hvert som hver langside er ferdig. Dette betyr at jeg nå "bare" har en langside og 55 spisser igjen. Håpet er å komme så langt som mulig før fødselen, men siden den kan starte når som helst nå, noe jeg egentlig håper den gjør, blir det nok litt strikking på dette i barseltiden også. 

Pledd i reprise

Jeg liker oppskriftene til Pickles veldig godt. De er lett å strikke, men har likevel ofte med morsomme mønster og teknikker. Dette pleddet, Lun bris sommerbabyteppe, er inget unntak. I tillegg til fin strukturstrikk er det strikket i i bomull og er veldig luftig, noe som har gjort teppet til en stor favoritt i sommerhalvåret her hos oss. Da riktignok det først jeg strikket, det til Maxi. Et lignende teppe til Mini, bare i litt dusere farger, har derfor vært på pinnene en god stund, men det har liksom aldri kommet av disse pinnene da. Og når det så plutselig viser seg at Micro også snart har tenkt å melde sin ankomst, var det veldig lett å fortsette som om det var til henne i stedet.

En kraftig innspurt ble lagt inn på biltur en langhelg her i juni, og teppet er nå ferdig, i god tid før fødselen. Det er bare det at akkurat da teppet kom av pinnene, før tråder var festet, la Mini seg ned på gulvet, bredde teppet over seg, og la seg i kosestilling. En handling som varmet en strikkende mors hjerte så mye, spesielt når det gjaldt en datter som strengt tatt bare har fått arve mors strikk laget til storesøster så langt, at Mini sporenstreks ble gjeninnsatt som mottaker av nevnte pledd. Forhandlinger ble igangsatt for å få Maxi til å gi bort sitt pledd til nykomlingen i stedet, da undertegnede innser sin begrensning og ikke planlegger å få ferdig enda et teppe før nedkomst. Forhandlingene ser foreløpig ut til å være i havn, med visse forbehold om noe ustabil treåring, sånn beslutningsmessig.

Det ser forresten også ut som jeg har funnet løsningen på hvorfor jeg tidligere har fått såre fingre når jeg har strikket med bomull. Tidligere har tempo og intensitet vært mye høyere, og da bomull er litt mindre ekstatisk enn ull, har dette medført litt høyere belastning på huden. Det er nå i hvert fall min teori.

Pottevarmer

Våren kommer snart for fullt, og været blir stadig varmere, men det er likevel godt å ha noen gode plagg å varme seg på enda en stund. Og siden potteplanter også trenger litt varme (spesielt de i plast...) ble denne blomsterpottevarmeren til. Eller, egentlig var det en prøvelapp som aldri ble riktig, da garnet var og ble for tykt (rart det der...). Til tross for utallige pinnestørresler opp, og mamma sin noe sarkastiske teori  om at garnet ble tynnere for hver gang jeg rekte opp, så klarte jeg  aldri å finne formelen for at pinner, garn og mønster skulle bli min neste strikkejakke. Og dermed ble det noe annet nyttig av nøstet, nemlig blomsterpotteskjuler.

Jeg er førnøyd, min lille plante virker fornøyd (i hvert fall så fornøyd som en plastplante kan bli), og da er jo alle fornøyd, selv om det ikke blir noen jakke i DSA Sulka på meg. Men nytt garn er for øvrig kjøpt inn til det prosjektet, så jakke skal det nok bli likevel.

For de som er interessert i oppskriften på blomsterpotteskjuleren så er det bare å følge linken. Oppskriften brukes på eget ansvar.

Lykken er en strikkekurv

Ei lita tuppe har funnet mammas strikkekurv og kost seg med den en liten stund. Lykken er ikke langt unna når man er liten.

Strikkeplagg i posten

Helt siden jeg så de første bildene av En liten julefinkjole fra Pickles, har jeg hatt denne på strikkelisten. Jeg  innså imidlertid raskt at jeg ikke rakker å strikke denne på en stund. Hva gjør man da, når strikkeproduksjonen er på et minimum og ønskelisten desto større? Jo, man maser seg til å få kjøpe andre sine ferdige strikkeprosjekt.

Da Lena med bloggen Lenas lykke og kjærlighet la ut blogginnlegget med kjolen som dessverre var blitt for liten til hennes lille datter, i akkurat de fargene jeg ønsket meg, skrev jeg en liten hilsen til henne og hintet om at jeg godt kunne tenke meg å kjøpe den. Lena tok kontakt og forslo at vi kunne bytte strikketøy, men siden min produksjon som nevnt er på et minimum turde jeg ikke hive meg på den. Etter litt mailing frem og tilbake fant Lena likevel ut at jeg kunne få kjøpe kjolen (oh lykke!!), men som veldig mange strikkedamer forslo hun en veldig lav pris. Jeg ville jo gjerne ha kjolen, men siden jeg jo vet hvor mye vi faktisk legger ned i prosjektene våre kunne jeg ikke kjøpe til en så lav pris. Vi ble derfor enige om en litt høyere pris, garnprisen ganger tre.

Nå tror jeg muligens garnprisen ble en smule underdrevet fra Lena sin side, men kjolen ble i hvert fall betalt og i går mottok jeg pakke i posten. Og hvilken lykke!! Kjolen kom rett på, satt som et skudd, og ble foreviget og brukt som gåbortkjole senere på dagen. Kjolen er veldig jevnt og pent strikket, fargene er nydelige, knappene søte og perfekte og ikke minst kler tuppa mi kjolen veldig godt (sånn helt objektivt sett), så det er ingen tvil om at jeg fikk denne kjolen til en veldig billig penge. Og ikke nok med det, snille Lena hadde i tillegg sendt med enda mer enn det jeg strengt tatt skulle ha.
 

I pakken lå også to andre plagg, håndstrikket av Lena. En Lillestakken-kjole i utsøkte farger og en rosa Høstvest. Begge to utrolig fine. Jeg likte spesielt godt hvordan Lena hadde pyntet Lillestakken: En liten blomst med merkelappen til Lena som det ene kronbladet. Utrolig morsom ide.    

Nå sitter jeg her og er utrolig lykkelig fordi min lille jente har fått to så nydelige kjoler og vest. Hvordan i all verden skal jeg få gjort opp for dette da tro? En ting vet jeg i hvert fall sikkert: Lena (og mange andre strikkedamer tror jeg) setter en alt for liten verdi på strikketøyet sitt!

Garnstund

Strikketøy, nøsting av garn og en kopp te mens jeg venter på at lillesøster skal våkne fra duppen...

Hespetreet er etter min bestemor, og min mor har faktisk fått det reparert hos en snekker siden noen av eikene (pinnene som garnet henger på, litt usikker på hva de heter) var i stykker. Så det er faktisk håp om man skulle finne et gammelt ødelagt hespetre på loftet eller på et loppemarked.

Garnet og strikketøyet er til et prosjekt jeg håper på å få ferdig til dåpen i jula. Men det er heldigvis ikke dåpskjolen jeg holder på med, den er kjøpt ferdigsydd og ligger klar allerede.

Lillejentas pyntedrakt

 

Mormor har fått fart på strikkepinnene også for lillesøster, og dermed er det på tide at vår snart 3 måneder gamle solstråle gjør sin entre på bloggen. Resultatet av pinneklikkingen til mormor ble en kortbuksedrakt etter gammel, god oppskrift. Garnvalget ble Lanett, og mormoren var visst veldig fornøyd med det valget. Resultatet ble utrolig jevnt og maskene ble veldig tydelig (nice stitch definition som det visstnok heter). Nå er strengt tatt alle strikkeplaggene til mormoren generelt veldig jevnt strikket, men ender likevel med å bli dampet, så når dette plagget etter hennes utsagn strengt tatt ikke trengte å dampes, så er det et stort kompliment til garnet. 

Mønsteret på overdelen har jeg ikke sett tidligere, og det hadde ikke mormoren heller. Mens hun strikket måtte hun etter eget utsagn til slutt gi opp å skjønne hvordan mønsteret skulle bli og bare strikke å se.Fint ble det i hvert fall. 

Til vanlig må vi nå ha ulltøy under denne dressen, så også på bildene. For noen uker siden kunne vi imdlertid fjerne disse siden vi var i Spania og fikk et lite blaff av sommer nå på senhøsten. Det var utrolig deilig, spesielt for de små som slapp tykke og stive klær. Vi koste oss hele gjengen, men nå er det deilig å være hjemme og følge de vanlige rutinene og begynne å tenkte på juleforberedelsene og forberede dåp i nyttårshelgen.